Email: litekitchen@info.no

Norsk husmannskost – norsk tradisjonsmat

Vi har etter hvert skrevet om en rekke matretter, og ikke minst mat til de forskjellige anledninger og situasjoner. Det er nok mange som mener at den norske mattradisjonen er truet, men dette er jeg ikke enig i. Men det at våre matvaner og mattradisjoner har endret seg, er det ikke noen tvil om. Det er definitivt slutt på den tiden at vi måtte ha potetmiddag 7 dager i uken, og bruk av pasta og ikke minst ris har kommet de siste tiårene. Men nå skal vi se på noen utvalgte tradisjonelle norske matretter, og vi skal også se på hva som er særegent for de for de forskjellige landsdelene man finner i landet vårt. Det at matindustrien er Norges nest største industri, sier vel sitt om den norske matkulturen vil jeg tro.

Hovedretter delt opp geografisk fra gammelt av

Nå skal jeg være veldig generell, og det jeg skriver er hentet fra gamle norske mattradisjoner – altså slik det ofte var i gamle dager. Alt var mer lokalt og stedbundet tidligere, og dette kom nok først og fremst av hvordan kommunikasjonen var bygget opp. Avstander var mer avgjørende tidligere, da veiene var langt dårligere og fly og jernbane kanskje enda ikke var funnet opp. Når vi ser på Nord-Norge så var det fisken som rådet, og da hovedsakelig fisk som laks, sei og torsk. Men også langs kysten i den sørlige delen av landet, så var fisk veldig mye brukt.

Gris til eget bruk

Men i innlandet var menyen en ganske annen, her var det vanlig med kjøttproduksjon så man fant mest retter som pølser, kjøttkaker og mange varianter av diverse utspedde kjøttretter. Flesk var også mye brukt, og mange hadde sin egen gris til egen matauke. Når man tenker på dagens logistikk og flyt av mat over store avstander, kan man med sikkerhet fastslå at kortreist mat var noe annet før i tiden. Men dette med kortreist mat, er jo noe man på nytt prøver å øke bruken av – men når man tenker på det totale konsumet så er det nok langt igjen.

Hakkasteik i Hardanger

Dette er retten man ofte brukte i bryllup i Hardanger, og ofte da med kallenavnet «Brurasteik». Dette var ikke hovedretten, men ble servert som nattmat. Det er nok fortsatt en del om holder på denne lokale tradisjonen, og det er jo gledelig at gamle mattradisjoner blir holdt i hevd.

Komle

Komle

Vi holder oss fortsatt på Vestlandet, men da landsdelen i sin helhet. Komler er en typisk Vestlandsrett, og tradisjonen tro er det på torsdager denne skal retten skal serveres. Som tilbehør til komle, er det salt kjøtt fra svin, får eller okse som er det riktige.

Julematen

Her er det også en del lokale og landsdelsmessige variasjoner, men man finner også ulikheter om vi ser på det slektsmessig også. Som østlending sverger jeg til svineribbe, og det er jeg slett ikke alene om. Men svineribbe er også populært i Trøndelag, selv om den etter hvert har mistet litt av sin posisjon hos mange. Vestlandet sverger i stor grad til pinnekjøtt i julen, men denne retten er på full fart inn på Østlandet også. Annen populær julemat er torsk, medisterkaker lutefisk, rakørret og kalkun.

Comments are closed.